Nordlysordliste: begrepene i varsler, apper og artikler forklart

Nordlysvarsler og apper er fulle av forkortelser og fagord: Kp, Bz, nT, L1, OVATION. Denne ordlisten forklarer dem kort, i alfabetisk rekkefølge, og lenker videre til artiklene der du kan lese mer. Er du helt ny, er hva nordlys er og Kp-indeksen gode steder å starte.

A–D

ACE og DSCOVR

Romsonder som ligger ved L1-punktet mellom jorda og sola og måler solvinden før den treffer oss. NOAA bruker data fra dem i sanntid, og nye sonder (blant annet SOLAR-1 og IMAP) skal ta over etter dem. Se solvind, Bz og hastighet.

All-sky-kamera

Et kamera med fiskeøyeobjektiv som fotograferer hele himmelen på én gang. Flere forskningsstasjoner i Nord-Norge legger ut bildene på nett, slik at du kan sjekke om det er nordlys før du går ut. Se apper og datakilder.

Aurora australis

Det latinske navnet på sørlyset, nordlysets motstykke rundt den sørlige magnetiske polen. Fellesbetegnelsen på begge er polarlys.

Aurora borealis

Det latinske navnet på nordlys. Brukes ofte på engelsk ved siden av «northern lights».

Bt

Den totale styrken på magnetfeltet i solvinden, målt i nanotesla (nT). En høy Bt gir potensial for sterkt nordlys, men det er retningen (Bz) som avgjør om energien slipper inn.

Buer og bånd

De vanligste nordlysformene: rolige buer som strekker seg fra øst mot vest, og bånd som folder seg som gardiner. Ifølge Store norske leksikon ser man dem helst om kvelden, før aktiviteten eventuelt øker.

Bz

Nord–sør-komponenten av magnetfeltet i solvinden. Når Bz peker sørover (negative verdier), kobler solvinden seg bedre til jordas magnetfelt og nordlyset blir som regel kraftigere. Mange varsler fremhever derfor perioder med Bz under null eller under −5 nT.

CME (koronamasseutkast)

En stor sky av plasma og magnetfelt som slynges ut fra solas korona. NOAA oppgir hastigheter fra under 250 til nesten 3000 km/s; de raskeste kan nå jorda på 15–18 timer, mens langsommere bruker flere døgn. CME-er står bak de fleste kraftige geomagnetiske stormer.

Dagnordlys

Nordlys på dagsiden av jorda, høyt oppe (over rundt 150–200 km) og ofte rødt. Det er som regel svakt, men kan sees i mørketiden på Svalbard, der det er mørkt også midt på dagen.

Diffust nordlys

Svakt, slørlignende nordlys uten skarpe kanter, ofte melkehvitt eller blekgrønt. Kan være vanskelig å skille fra tynne skyer med det blotte øye, men vises tydelig på kamera.

E–K

Ekvinokseffekten

Statistisk sett er det mer geomagnetisk aktivitet rundt vår- og høstjevndøgn enn midtvinters. Dette kalles ofte Russell–McPherron-effekten. Se beste tid på året.

Elektroner og protoner

De ladde partiklene som skaper nordlyset når de kolliderer med gassene i den øvre atmosfæren. Det meste av det synlige nordlyset skyldes elektroner.

G-skalaen

NOAAs skala for geomagnetiske stormer, fra G1 (svak) til G5 (ekstrem). G1 tilsvarer Kp 5, G2 Kp 6, G3 Kp 7, G4 Kp 8 og G5 Kp 9.

Geomagnetisk breddegrad

Breddegrad målt ut fra jordas magnetiske pol i stedet for den geografiske. Den sier mer om nordlyssjansen enn vanlig breddegrad, fordi nordlysovalen følger magnetfeltet.

Geomagnetisk storm

En periode med kraftige forstyrrelser i jordas magnetfelt, definert som Kp 5 eller høyere. Under stormer flytter nordlyset seg sørover og kan sees i hele Norge. Se geomagnetiske stormer.

GFZ

Det tyske forskningssenteret for geofag (GFZ) i Potsdam, som står for den offisielle Kp-indeksen. NOAAs Kp i sanntid er et estimat av den samme størrelsen.

Guovssahas

Nordsamisk for nordlys (flertall guovssahasat). Les om ordet og tradisjonene i myter og samisk tradisjon.

Høyhastighetsstrøm

Rask solvind som strømmer ut fra et koronahull. Treffer en slik strøm jorda, kan den gi økt nordlysaktivitet, og den kan komme tilbake omtrent hver 27. dag når sola har rotert én gang.

Ionosfæren

Den delen av den øvre atmosfæren der gassen er delvis ionisert av sollys og partikler. Nordlyset oppstår i dette laget.

K-indeks og Kp-indeks

K-indeksen beskriver hvor mye magnetfeltet varierer over tre timer, på en skala fra 0 til 9. Kp («planetarisk K») er et gjennomsnitt fra 13 observatorier på mellomstore breddegrader. Navnet kommer fra tysk «Kennziffer», og indeksen ble innført av Julius Bartels i 1938. Les Kp-indeksen forklart.

Korona (i nordlyset)

Når nordlysstråler står rett over deg, ser de ut til å stråle ut fra ett punkt høyt på himmelen, fordi strålene følger magnetfeltlinjene. Det kalles en nordlyskorona og er et av de mest spektakulære synene, ikke å forveksle med solas korona.

Koronahull

Mørke områder i solas korona der magnetfeltet er åpent og solvinden slipper lettere ut. De er en viktig kilde til moderate, gjentakende nordlysperioder, også når solaktiviteten ellers er lav.

L–N

L1 (Lagrangepunkt 1)

Et punkt omtrent 1,6 millioner km fra jorda i retning sola, der romsonder kan «stå i ro» og måle solvinden. Tiden solvinden bruker derfra til oss gir varsler med en ledetid på rundt 30–90 minutter.

Lysforurensning

Kunstig lys fra byer, veier og hus som gjør himmelen lysere og skjuler svakt nordlys. Kjør noen kilometer ut av byen, så ser du langt mer.

Magnetisk midnatt

Tidspunktet da et sted ligger rett under nattsiden av nordlysovalen, sett i forhold til magnetfeltet. Det mest dynamiske nordlyset opptrer ofte rundt magnetisk midnatt. Se beste tid på natten.

Magnetometer

Et instrument som måler jordas magnetfelt. Kp og lokale aktivitetsindekser regnes ut fra magnetometre, og raske endringer i målingene er et tegn på at nordlyset er aktivt.

Magnetosfæren

Området rundt jorda der jordas magnetfelt dominerer over solvinden. Den presses sammen på dagsiden og strekkes ut i en lang hale på nattsiden, der mye av energien til nordlyset lagres.

Midnattssol

Når sola er over horisonten hele døgnet. Det motsatte av mørketid, og grunnen til at nordlys ikke kan sees i Nord-Norge om sommeren.

Mørketid (polarnatt)

Perioden da sola ikke kommer over horisonten. I Tromsø varer den fra omtrent 26. november til 17. januar, og i Longyearbyen fra rundt 26. oktober til 16. februar. Det er ikke stummende mørkt hele dagen, men lange netter gir mange timer med nordlyssjanse.

Nanotesla (nT)

Måleenheten for magnetfelt i solvinden og variasjoner i jordas magnetfelt. Bz og Bt oppgis i nT.

Nitrogen

Gassen som gir de blålige og fiolette tonene i underkanten av sterkt nordlys. Se nordlysets farger.

Nordlysoval

Det ovale beltet rundt hver magnetiske pol der nordlys forekommer til enhver tid. På nattsiden ligger den rundt 67 grader magnetisk bredde, og den utvides mot sør når aktiviteten øker.

Nordlyssonen

Beltet der nordlys statistisk sett er vanligst, omtrent 23 grader fra den geomagnetiske polen. Kysten av Troms og Finnmark ligger i denne sonen, og her kan man ha nordlys mer enn halvparten av nettene, selv når solaktiviteten er lav.

O–S

Oksygen

Gassen som står for de vanligste nordlysfargene: grønt ved 557,7 nanometer og rødt ved 630,0 nanometer. Det røde lyset ligger høyere enn det grønne.

OVATION

En modell som beregner hvor nordlysovalen ligger og hvor sterk den er, ut fra solvinddata fra L1. NOAAs 30-minuttersvarsel er basert på den.

Polarlys

Fellesbetegnelse for nordlys og sørlys.

Pulserende nordlys

Flekker av nordlys som blinker av og på, ofte i timevis, gjerne sent på natten og mot morgenen etter et utbrudd.

Rødt nordlys

Rødt lys fra oksygen høyt oppe, typisk over den grønne delen. Under spesielle forhold, særlig ved kraftige stormer, kan rødt dominere hele nordlyset.

Skydekke

Hvor stor del av himmelen som er dekket av skyer. Nordlyset ligger langt over skyene, så skydekket er ofte den viktigste faktoren for om du ser noe. Se skydekke og klarvær.

Solflekk

Mørke områder på solas overflate med sterke magnetfelt. Antall solflekker er det vanligste målet på hvor aktiv sola er i solsyklusen.

Solmaksimum

Perioden med flest solflekker i en solsyklus. For syklus 25 var det glattede solflekktallet høyest i oktober 2024, ifølge SIDC i Belgia.

Solsyklus

Solas aktivitetssyklus på omtrent 11 år, fra minimum til maksimum og tilbake. Kraftige stormer kan også komme i den synkende fasen. Se solsyklusen.

Solvind

En kontinuerlig strøm av ladde partikler og magnetfelt fra sola. Hastighet, tetthet og retningen på magnetfeltet (Bz) avgjør hvor mye energi som når jorda.

Substorm

Et nordlysutbrudd: Rolige buer lyser plutselig opp, brer seg ut og danser over himmelen, før aktiviteten roer seg til diffust og pulserende lys. Et slikt forløp kan gjentas flere ganger samme natt.

T–Å

Tetthet (solvind)

Hvor tett partiklene i solvinden ligger. Plutselige hopp i tetthet og hastighet kan være tegn på at en CME eller en kompresjonssone treffer jorda.

Varsler: 30 minutter, 3 døgn og 27 dager

NOAA lager nordlysvarsler med ulik horisont. 30-minuttersvarselet (basert på OVATION) gir 30–90 minutters forvarsel og er det mest pålitelige. 3-døgnsvarselet og 27-dagersoversikten gir Kp-prognoser lenger frem, men treffsikkerheten synker jo lenger frem man ser. Se slik leser du nordlysvarselet.

Verlys

Gammelt norsk folkenavn på nordlys (også «vêrlys» og «vêrljos»), som knytter lyset til været.

Kort oppsummert

Det viktigste å huske: Kp sier noe om aktivitetsnivået, Bz sier om energien faktisk slipper inn, og skydekket avgjør om du ser noe. Vil du ha alt samlet i ett svar, kan du sjekke varselet for der du er.