Solvind, Bz og hastighet: slik leser du sanntidsdataene

Solvinden er strømmen av ladde partikler og magnetfelt som hele tiden blåser ut fra sola. For nordlysjegere er tre tall viktigst: hvor fort den går (hastighet), hvor tett den er (tetthet) og hvilken vei magnetfeltet i den peker (Bz). Når Bz peker sørover, altså er negativ, over lengre tid, kobles solvinden effektivt til jordas magnetfelt, og sjansen for kraftig nordlys øker. Målingene kommer fra satellitter som ligger mellom jorda og sola og gir deg omtrent 15–60 minutters forvarsel.

Hva solvinden er

Solvinden er et tynt plasma, mest protoner og elektroner, som strømmer ut fra solas ytre atmosfære, koronaen. Den drar med seg solas magnetfelt, som da kalles det interplanetare magnetfeltet (på engelsk IMF). Ifølge Store norske leksikon ligger hastigheten ved jordas avstand vanligvis mellom 200 og 700 kilometer i sekundet, med et gjennomsnitt på rundt 400. Tettheten er typisk noen få partikler per kubikkcentimeter, og magnetfeltet er omtrent 5 nanotesla. Det er rundt 10 000 ganger svakere enn magnetfeltet ved jordoverflaten.

Solvinden er ikke jevn. NOAA beskriver to hovedtyper:

• Langsom solvind, rundt 400 km/s, som er normaltilstanden i planet der jorda går rundt sola.
• Rask solvind fra koronahull, typisk 500–800 km/s. Koronahull er områder på sola der magnetfeltet er åpent, slik at plasmaet slipper lettere ut.

I tillegg kommer koronamasseutkast (CME), store skyer av plasma og magnetfelt som kastes ut i utbrudd. De kan gå fra under 250 til nesten 3000 km/s og gir de kraftigste stormene. Les mer i artikkelen om geomagnetiske stormer.

Hvorfor Bz er det viktigste tallet

Magnetfeltet i solvinden har en retning. Forskere deler det opp i komponenter, og Bz er den som peker nord–sør i forhold til jordas magnetfelt. Jordas felt peker mot nord på dagsiden av magnetosfæren. Når feltet i solvinden peker motsatt vei, mot sør (negativ Bz), kan de to feltene kobles sammen, og energi fra solvinden slipper inn i magnetosfæren. Store norske leksikon formulerer det slik at et søroverrettet felt gir bedre kobling enn et nordoverrettet.

NOAA sier det samme om stormer: det som gir dem, er lange perioder, flere timer, med rask solvind og fremfor alt et søroverrettet magnetfelt. En kort dukkert under null gir sjelden noe stort. Det er varigheten som teller.

Bt er den totale styrken på magnetfeltet, uansett retning. Den sier noe om hvor mye «potensial» som finnes: en høy Bt betyr at Bz kan bli kraftig negativ hvis feltet vender seg sørover.

Slik leser du sanntidsplottene

NOAA viser solvinddata i et interaktivt plott, og mange apper henter de samme tallene. Plottet viser vanligvis magnetfeltet (Bt og Bz) øverst og plasmaet (tetthet, hastighet og temperatur) under. Her er noen tommelfingerregler. De er ikke offisielle grenser, bare et utgangspunkt:

Grensene for Bt er hentet fra nettstedet SpaceWeatherLive, som regner over 10 nT som moderat sterkt og over 20 nT som sterkt. NOAAs eget plott har en innstilling som fremhever perioder med Bz under −5 nT. Det sier noe om hvor man vanligvis setter grensen for «interessant». Resten av tabellen er erfaringsverdier som vi ikke har kunnet verifisere mot en offisiell kilde, ikke vitenskapelige terskler.

Se etter mønstre, ikke enkeltpunkter:

1. Et sjokk: hastighet, tetthet og Bt hopper brått samtidig. Det betyr ofte at en CME eller en kompresjonssone er kommet frem.
2. Bz som legger seg sør og blir der: en sammenhengende periode med negativ Bz, for eksempel en halvtime eller mer, er langt mer lovende enn et kort utslag (en tommelfingerregel, ikke en offisiell grense).
3. Høy hastighet over flere timer: typisk for en strøm fra et koronahull. Den gir ofte flere kvelder på rad med nordlys.

Satellittene ved L1 og forvarselet du får

Solvinden måles av satellitter som ligger ved Lagrangepunkt 1 (L1), omtrent 1,5 millioner kilometer fra jorda i retning sola. Ifølge NOAA har DSCOVR levert data siden 2016 og NASAs ACE siden 1998. To nye kilder kom i 2026: NOAAs SOLAR-1, som ble skutt opp 24. september 2025 og nådde sin endelige bane ved L1 23. januar 2026, og NASAs IMAP. De skal etter hvert overta for ACE og DSCOVR.

Fordi satellittene ligger «oppstrøms», ser de solvinden før den treffer oss. NOAA oppgir at det gir 15 til 60 minutters forvarsel, avhengig av farten. Et enkelt regnestykke viser hvorfor: 1,5 millioner kilometer delt på 400 km/s er drøyt en time, mens rask solvind på 800 km/s bruker rundt en halvtime.

Noen forbehold er verdt å kjenne til:

• Satellitten måler i ett punkt. Solvinden som treffer jorda, kan være litt annerledes.
• Data kan falle ut i perioder, og NOAA kan bytte hvilken satellitt som er primærkilde.
• Selv med perfekte forhold tar det gjerne litt tid før magnetosfæren «lader opp» og slipper energien løs i et utbrudd. Gunstig solvind betyr økt sannsynlighet, ikke garanti.

Fra solvind til nordlys over deg

Solvinddata forteller om forholdene ute i rommet. Om du faktisk ser noe, avhenger i tillegg av om du er under nordlysovalen, om det er mørkt nok, og om det er skyfritt. I Nord-Norge kan selv moderat solvind gi fint nordlys fordi du allerede er nær ovalen. Lenger sør trengs vanligvis en kraftigere og mer langvarig sørlig Bz for å presse ovalen ned mot deg.

En god kveldsrutine er å kombinere tre ting: Kp-indeksen for den store trenden, solvinddata for den neste timen og et værvarsel for skydekket. Det er akkurat dette nordlysvarselet og appene i oversikten over datakilder hjelper deg med.

Kort oppsummert

• Solvinden har tre viktige mål: hastighet, tetthet og retningen på magnetfeltet (Bz).
• Negativ Bz over tid er nøkkelen. Høy Bt og høy fart forsterker effekten.
• Målingene kommer fra L1, omtrent 1,5 millioner km unna, og gir 15–60 minutters forvarsel.
• Bruk solvinden til å bestemme når du skal gå ut, og værvarselet til å bestemme hvor. Sjekk varselet for der du er.