Geomagnetiske stormer: fra G1 til G5, og hva du ser i Norge

En geomagnetisk storm er en kraftig forstyrrelse av jordas magnetfelt, som oftest utløst av et koronamasseutkast (CME) fra sola eller av en lang strøm med rask solvind. Under en storm blir nordlysovalen bredere og flytter seg sørover, slik at nordlyset kan sees over hele Norge og langt ned i Europa. Den amerikanske romværtjenesten NOAA rangerer stormene fra G1 (svak) til G5 (ekstrem). De to sterkeste klassene er sjeldne: NOAA regner med G4-forhold på rundt 60 dager og G5 på rundt fire dager i løpet av en solsyklus.

Hva som utløser en storm

NOAA beskriver en geomagnetisk storm som en situasjon der energi fra solvinden overføres svært effektivt til rommet rundt jorda. Det som skal til, er flere timer med rask solvind og, aller viktigst, et magnetfelt i solvinden som peker sørover, motsatt av jordas eget felt (se solvind, Bz og hastighet). Det finnes to hovedkilder:

Koronamasseutkast (CME). En CME er en enorm sky av plasma og magnetfelt, gjerne rundt en milliard tonn, som slynges ut fra sola i et utbrudd. De kraftigste stormene kommer fra slike skyer. En CME bruker typisk flere dager til jorda, men de raskeste har kommet frem på rundt 18 timer. CME-er bærer ofte et sterkt magnetfelt, og hvis det peker sørover når skyen treffer, kan resultatet bli spektakulært.

Rask solvind fra koronahull. Når rask solvind fra et koronahull tar igjen langsommere solvind, dannes en kompresjonssone. Ifølge NOAA gir dette vanligvis svakere stormer enn CME-er, men de kan vare lenger og samlet sett tilføre mye energi. Disse strømmene vender gjerne tilbake omtrent hver 27. dag, noe vi forklarer nærmere i artikkelen om solsyklusen.

NOAAs G-skala: fra G1 til G5

Stormene klassifiseres ut fra Kp-indeksen, et mål på hvor mye magnetfeltet forstyrres i løpet av tre timer (se Kp-indeksen forklart). NOAA oppgir også omtrent hvor ofte hvert nivå inntreffer i løpet av en solsyklus på rundt 11 år:

For nordlysjegere i Nord-Norge er en G1-storm allerede et fint utgangspunkt. Der trengs det ofte ikke storm i det hele tatt. For Sør-Norge trengs det vanligvis en tydelig storm, og jo kraftigere den er, desto høyere opp på himmelen kommer nordlyset. Hva som skal til der du bor, går vi gjennom i artikkelen om nordlys i Sør-Norge.

Kjente stormer gjennom historien

Carrington-stormen, 1859. 1. september 1859 så den engelske astronomen Richard Carrington et kraftig lysglimt fra en gruppe solflekker. Ifølge NOAA lyste himmelen opp omtrent 17 timer senere, med nordlys så langt sør som Panama. Telegraflinjer fikk strømstøt og sluttet å fungere. NOAA anslår at stormer av denne størrelsen bare kommer omtrent hvert 500. år.

Mars 1989. Et utbrudd på sola 10. mars sendte en plasmasky mot jorda, som traff om kvelden 12. mars. Ifølge NASA ble nordlyset sett så langt sør som Florida og Cuba. Strømmer indusert i bakken slo ut hele kraftnettet i Québec i Canada på under to minutter natt til 13. mars, og millioner av mennesker ble uten strøm i om lag tolv timer.

Mai 2024. 10. mai 2024 nådde stormen nivå G5, ifølge NASA den første G5-stormen på over to tiår. I Norge var det natt til 11. mai at himmelen virkelig tok fyr. NRK fikk bilder av fargerikt nordlys fra blant annet Kristiansand, Mandal, Tvedestrand, Modum og Sande. Det var uvanlig mye rosa og lilla, og fagsjef Pål Brekke i Norsk romsenter beskrev nordlyset som søyler som stakk opp fra horisonten sett fra Sør-Norge. Nordlyset ble også sett i Sveits og Italia.

Oktober 2024. Bare fem måneder senere kom en ny kraftig storm, sterkest natt til 11. oktober. NRK fikk bilder av mye rødt nordlys fra Sortland i Vesterålen, og folk i Oslo og Asker så rødt, rosa og grønt nordlys over hagen. Nordlyset ble rapportert så langt sør som Italia og Spania.

November 2025. Over et år etter solmaksimum ga en ny solstorm kraftig nordlys over hele landet natt til 12. november 2025. I Hammerfest skiftet himmelen fra grønt til intenst rødt rundt klokka to om natten, og NRK advarte samtidig om at noen kunne oppleve GPS-forstyrrelser.

Slik ser en storm ut fra Norge

Det som skjer under en storm, er at nordlysovalen utvider seg og blir mer aktiv. Hvordan det ser ut, avhenger av hvor du står:

• I Nord-Norge kan nordlyset stå høyt på himmelen eller dekke hele himmelen, og ofte komme i flere kraftige utbrudd i løpet av natten. Når ovalen flytter seg langt sørover, kan det beste nordlyset faktisk ligge sør for deg.
• I Midt- og Sør-Norge ser du det oftest lavt over nordhorisonten, som en grønn bue eller røde og rosa søyler. Under de sterkeste stormene kan det nå mye høyere.
• Rødt dominerer ofte langt sør. Det røde lyset kommer fra oksygen i 200–300 kilometers høyde og kan derfor sees over horisonten på lang avstand. Les mer om nordlysets farger.

Husk at kameraet fanger mye mer enn øyet. Mange av de mest spektakulære bildene fra Sør-Norge viser farger som var svake for øyet.

Mer enn nordlys: stormer og teknologi

Stormer er ikke bare vakre. NOAAs skala beskriver mulige konsekvenser på de høyeste nivåene: problemer i kraftnettet, forstyrrelser for satellitter, radiokommunikasjon og satellittnavigasjon. Québec-blackouten i 1989 er det klassiske eksempelet. For deg som skal på nordlystur, er det mest praktiske å vite at GPS kan bli mindre presis under kraftige stormer. Ha gjerne et kart offline og en plan for hvor du kjører.

Slik følger du med på en storm

1. Varsler om CME: En CME bruker vanligvis flere døgn til jorda, så et varsel kommer ofte i god tid. Men både ankomsttid og styrke er usikre helt til skyen faktisk når satellittene ved L1.
2. Sanntidsdata: Når skyen treffer satellittene ved L1, ser du det som et hopp i fart og tetthet. Da har du 15–60 minutter på deg.
3. Kp og vær: Kombiner aktivitetsnivået med skyvarselet. Den sterkeste stormen hjelper lite under tett skydekke. Se slik leser du nordlysvarselet.

Kort oppsummert

• Geomagnetiske stormer utløses oftest av CME-er og rask solvind, og de trenger et sørpekende magnetfelt.
• NOAAs skala går fra G1 (Kp 5) til G5 (Kp 9). G4 og G5 er sjeldne.
• Store stormer som i mai 2024, oktober 2024 og november 2025 har gitt nordlys langt sør i Norge.
• Følg med på varsler og sanntidsdata, og sjekk varselet for der du er.