Kp-indeksen forklart: hva tallet betyr for nordlyset

Kp-indeksen er et tall fra 0 til 9 som beskriver hvor urolig jordas magnetfelt er, målt over tre timer om gangen. Jo høyere Kp, desto lenger sør strekker nordlysovalen seg, og desto sterkere blir nordlyset som regel. I Nord-Norge kan du se nordlys allerede ved Kp 1–2, mens Sør-Norge vanligvis trenger Kp 5 eller mer. Men Kp sier ingenting om skyer og mørke, og det er et grovt, globalt gjennomsnitt, ikke en lokal måling.

Hva Kp faktisk måler

Når solvinden rister i jordas magnetfelt, fanger magnetometre på bakken opp at feltet svinger mer enn vanlig. For hver tretimersperiode får hver målestasjon et K-tall fra 0 til 9, basert på det største utslaget i den horisontale delen av feltet. Bokstaven K kommer fra det tyske ordet «Kennziffer», omtrent «kjennetall», og systemet ble innført av Julius Bartels i 1938.

Den planetariske indeksen, Kp, er gjennomsnittet av standardiserte K-tall fra 13 observatorier mellom 44 og 60 grader geomagnetisk bredde, elleve på den nordlige og to på den sørlige halvkule. Standardiseringen skal fjerne forskjeller som skyldes årstid og tid på døgnet, slik at tallene fra ulike stasjoner blir sammenlignbare. Den offisielle Kp-serien beregnes ved det tyske forskningssenteret GFZ i Potsdam og går tilbake til 1932.

To detaljer er nyttige å kjenne til:

• Skalaen er kvasi-logaritmisk. Avstanden fra Kp 8 til 9 er langt større i nanotesla enn avstanden fra 0 til 1. Et hopp fra Kp 3 til 5 er altså mer enn «litt mer».
• Kp oppgis i tredjedeler. Den offisielle skrivemåten har 28 trinn: 0o, 0+, 1-, 1o, 1+, 2- og så videre opp til 9o. I varsler fra NOAA ser du de samme trinnene som desimaltall: 4,33 betyr 4+, og 4,67 betyr 5-.

Offisiell Kp og «estimert» Kp

Den definitive Kp-verdien fra GFZ kommer i etterkant. Til nordlysjakt bruker du derfor nesten alltid NOAAs estimerte Kp, som Space Weather Prediction Center (SWPC) i USA beregner fortløpende fra et mindre nett av magnetometre i blant annet Alaska, Canada, Storbritannia, Tyskland og Australia. Grafen deres oppdateres hvert minutt, men hver søyle gjelder fortsatt et helt tretimersvindu.

Når du ser et Kp-varsel for de neste dagene, er det en prognose for dette estimerte tallet. Les mer om hvordan du tolker selve varslene i guiden til nordlysvarselet.

Kp og stormskalaen G1–G5

NOAA oversetter høye Kp-verdier til en stormskala som går igjen i nyheter og varsler:

Tallene i siste kolonne er NOAAs egne gjennomsnitt for en solsyklus på rundt elleve år. De viser hvor sjeldne de virkelig store stormene er, og hvorfor en G4- eller G5-natt blir nyhet langt sørover i Europa. Bakgrunnen for stormene finner du i artikkelen om geomagnetiske stormer.

Hvilken Kp trenger du der du er?

Nordlyset oppstår i et belte rundt den geomagnetiske polen, nordlysovalen. Ifølge Store norske leksikon ligger nattsiden av ovalen normalt rundt 67 grader magnetisk bredde, og i vår del av verden betyr det at den om kvelden og natten følger kysten av Troms og Finnmark. Derfor kan Tromsø, Alta og Lofoten få nordlys nesten rett over seg selv når Kp er lav.

NOAA oppgir en grov regel for hvordan ovalen flytter seg: ved Kp 0 ligger sørkanten rundt 66 grader magnetisk bredde, og den flytter seg omtrent 2 grader sørover for hvert Kp-trinn, til rundt 48 grader ved Kp 9. Regelen gjelder magnetisk og ikke geografisk bredde. Fordi den geomagnetiske nordpolen ligger over arktisk Canada, er magnetisk bredde i Norge litt lavere enn den geografiske breddegraden du ser på kartet.

I tillegg kan nordlyset sees et godt stykke unna: NOAA skriver at sterkt nordlys kan være synlig fra opptil rundt 1000 kilometers avstand under gode forhold, men da lavt på himmelen.

Ut fra dette bruker Nordlys i natt? disse tommelfingerreglene:

Tabellen er et utgangspunkt, ikke fysikkens fasit. Ulike kilder trekker grensene litt forskjellig, og nordlyset holder seg ikke til faste linjer. På Sørlandet og Østlandet vil nordlyset ved grenseverdien oftest stå lavt i nord, og et kamera ser det tydeligere enn øyet. Mer om dette i artiklene om nordlys i Sør-Norge og nordlys i Tromsø.

Begrensningene ved Kp

Kp er praktisk, men det er lett å stole for mye på tallet:

• Tre timer er lenge. Et nordlysutbrudd kan blusse opp og dø ut i løpet av minutter. Kp jevner ut slike topper, og en «rolig» tretimersverdi kan skjule et kort, kraftig utbrudd.
• Det er et globalt snitt. Kp bygger på stasjoner langt sør for nordlyssonen. Lokalt i Nord-Norge kan aktiviteten være høyere eller lavere enn tallet antyder. Norsk senter for romvær ved UiT viser derfor egne, lokale målinger for blant annet Tromsø og Dombås.
• Varsler blir usikre fort. Prognosen for de neste timene bygger på målt solvind. Varsler en til tre dager fram bygger på modeller av hva sola har sendt ut, og både styrke og ankomsttid kan bomme.
• Kp vet ingenting om været. Skyer, måne, bylys og tusmørke avgjør om du faktisk ser noe. Mange gode nordlysnetter går tapt under skydekke, se skydekke og klarvær.

Et konkret tegn på hvor mye beliggenhet betyr: Norsk senter for romvær oppgir at det statistisk er en eller annen form for nordlys over Tromsø annenhver natt, fra svært svakt til svært sterkt. Store norske leksikon skriver tilsvarende at man i nordlyssonen har godt synlig nordlys mer enn halvparten av nettene, også når solaktiviteten er lav.

Kp og klokka: UTC eller norsk tid?

Kp-varsler fra NOAA er delt inn i tretimersblokker i UTC, for eksempel «18–21UT». Norsk normaltid ligger én time foran UTC, og sommertid to timer foran. Overgangen tilbake til normaltid skjer siste søndag i oktober. En blokk merket 21–00UT tilsvarer altså 22–01 norsk tid om vinteren, nettopp de timene da nordlyset ofte er mest aktivt. Les mer om tidspunktene i beste tid på natten.

Kort oppsummert

• Kp går fra 0 til 9, gjelder tre timer om gangen og er et globalt mål på uro i magnetfeltet.
• I Nord-Norge holder ofte Kp 1–3 i mørke og klarvær. Midt-Norge trenger rundt 3, Vestlandet rundt 4, og Oslo-området rundt 5 eller mer.
• G1 tilsvarer Kp 5, og G5 tilsvarer Kp 9o. Store stormer er sjeldne.
• Bruk Kp som én av flere brikker, sammen med skyvarsel, mørke og ferske solvinddata.

Vil du slippe å regne selv, kan du sjekke varselet for der du er. Appen kombinerer Kp, skydekke og mørke for stedet ditt.