Nordlysets farger: hvorfor grønt, rødt og rosa?

Den vanligste nordlysfargen er gulgrønn og kommer fra oksygenatomer rundt 100–120 kilometers høyde. Rødt kommer også fra oksygen, men mye høyere oppe, mens den lilla eller rosa kanten nederst skyldes nitrogen. At nordlyset ofte ser gråhvitt ut for øyet, men grønt og rosa på mobilskjermen, handler om hvordan øynene våre fungerer i mørket, ikke om at kameraet «lyver».

Hvorfor nordlyset har farger i det hele tatt

Nordlys oppstår når elektroner fra magnetosfæren kolliderer med gassene i den øvre atmosfæren (se hva nordlys er). Atomet eller molekylet som blir truffet, får ekstra energi og kvitter seg med den ved å sende ut lys. Hver gass sender ut lys ved helt bestemte bølgelengder, slik at nordlysets spektrum består av skarpe linjer og bånd, ikke en jevn regnbue. Det var den norske fysikeren Lars Vegard som gjorde de første systematiske undersøkelsene av dette spekteret.

To ting avgjør fargen: hvilken gass som treffes, og hvor høyt det skjer. Høyden avhenger igjen av hvor mye energi elektronene har. Jo mer energi, jo dypere trenger de ned i atmosfæren.

Grønt: oksygen ved 557,7 nanometer

Den sterkeste linjen i nordlyset kommer fra atomært oksygen ved 557,7 nm og gir den karakteristiske gulgrønne fargen. Oksygenatomet holder på energien i under ett sekund før det sender ut lyset; en kilde oppgir 0,7 sekunder, NOAA omtrent ett sekund. Det høres kort ut, men i tett luft rekker atomet å kollidere med andre molekyler og miste energien før det lyser. Derfor finnes det nesten ikke grønt nordlys under omkring 95 kilometer. En stor studie med all-sky-kameraer i Nord-Finland og Nord-Sverige fant at den grønne strålingen typisk er sterkest rundt 114 kilometer.

Rødt: oksygen høyt oppe, og under store stormer

Det røde lyset kommer også fra oksygen, med hovedlinjen ved 630,0 nm. Her må atomet holde på energien i over hundre sekunder før det sender ut lys. Det klarer det bare i svært tynn luft, så det røde nordlyset ligger høyt, omkring 200–300 kilometer eller mer. Fordi atomene rekker å drive med vinden før de lyser, blir rødt nordlys ofte diffust og uten skarpe strukturer.

Rødt skyldes ofte partikler med lav energi. Det er typisk for dagnordlyset over Svalbard, og det dominerer ofte når kraftige stormer presser nordlyset langt sør. Siden det røde lyset ligger så høyt, kan det sees over horisonten fra steder langt unna. Mange husker natt til 11. oktober 2024, da NRK fikk bilder av kraftig rødt nordlys fra blant annet Sortland, Asker og Mandal. Natt til 12. november 2025 ble det også meldt om intenst rødt nordlys helt nord i Finnmark. Les mer om slike hendelser i artikkelen om geomagnetiske stormer og om nordlys i Sør-Norge.

Lilla, rosa og blått: nitrogen

Når elektronene har ekstra mye energi, trenger de dypere ned, der nitrogen dominerer og bare stråling med svært kort levetid rekker å bli sendt ut. Nitrogenmolekylet lyser nesten momentant i dyp blått og rødt. Blandingen ser lilla eller rosa ut og gir den kjente fargede underkanten på et grønt draperi. Store norske leksikon nevner at den blåfiolette fargen hovedsakelig kommer fra ionisert nitrogen, og den blå linjen ved 427,8 nm ligger i omtrent samme høyde som den grønne.

Under stormen i mai 2024 var det nettopp mye rosa og lilla som preget bildene fra Sør-Norge, ifølge NRK. Rosa underkant er altså et tegn på at nordlyset er energirikt og aktivt, gjerne i utbruddsfasen.

Et sjeldnere fenomen er såkalt solbelyst nordlys. Rundt soloppgang og solnedgang kan toppen av nordlysstrålene treffes av sollys høyt oppe, og ifølge NOAA kan de da få et lillaaktig skjær.

Hvorfor øyet ser grått og kameraet ser grønt

Øyet har to typer lyssensorer. Omtrent 95 prosent er staver, mellom 100 og 125 millioner av dem. De er ekstremt lysfølsomme, men kan ikke skille farger. Fargesynet kommer fra tappene, som trenger mer lys. I mørket er det derfor stavene som gjør jobben, og svakt nordlys ser grått, hvitt eller som en lys sky ut. NOAA påpeker at de mange meldingene om «hvitt nordlys» egentlig handler om dette: øyet registrerer lysstyrken før det klarer å skille fargene. Først når nordlyset blir ganske sterkt, ser du tydelig grønt, og i de kraftigste utbruddene også rosa og rødt.

Et kamera har ikke dette problemet. Det samler lys i flere sekunder om gangen, og sensoren registrerer farger også i svakt lys. NOAA skriver at moderne digitalkameraer ofte er mer følsomme enn øyet og kan fange nordlyset og fargene når det er for svakt til at vi ser det. Derfor ser mobilbildet ofte mye mer spektakulært ut enn det du opplevde.

Noen praktiske råd:

• Gi øynene minst noen minutter i mørket, og unngå å se på en sterk skjerm. Stavene trenger tid for å bli fullt følsomme.
• Ta et testbilde mot nord hvis du er usikker. En grønn bue på bildet betyr at nordlyset er der, selv om du bare ser en grå stripe.
• Forvent ikke rødt for øyet på en vanlig kveld. Det krever som regel sterk aktivitet.

Vil du fange fargene selv, finner du konkrete innstillinger i guidene om å fotografere med mobil og fotografere med kamera.

Fargene og hva de forteller deg

Kort oppsummert

• Grønt er oksygen rundt 100–120 km, rødt er oksygen høyere oppe, lilla og rosa er nitrogen lenger ned.
• Øyet ser svakt nordlys som grått fordi stavene, som tar over i mørket, ikke ser farger.
• Kameraet samler lys over tid og viser derfor farger du ikke ser direkte.
• En rosa underkant betyr kraftig aktivitet. Det er da du bør ha blikket mot himmelen. Sjekk varselet for der du er.