Solsyklusen: hva maksimum i 2024 betyr for nordlyset nå

Sola veksler mellom rolige og urolige perioder i en syklus på omtrent elleve år, målt i antall solflekker. Den nåværende syklusen, nummer 25, nådde maksimum i oktober 2024, og høsten 2026 er vi godt inne i den nedadgående fasen. Det betyr færre solflekker, men ikke slutt på nordlyset: kraftige stormer kan fortsatt komme, og i Nord-Norge er det nordlys de fleste klare, mørke netter uansett hvor i syklusen vi er.

Hva solsyklusen er

Solflekker er mørke, kjøligere områder på soloverflaten der sterke magnetfelt presser seg opp innenfra. Rundt dem ligger aktive områder, og det er der de fleste soleksplosjoner og koronamasseutkast starter. Antallet solflekker varierer i en periode på omtrent 11 år, og syklusene har fått nummer etter hvert som de er observert. Den nåværende, syklus 25, startet i desember 2019.

Ifølge NASA snur solas magnetiske poler omtrent hvert ellevte år, rundt toppen av syklusen. Det er dette magnetiske skiftet som driver hele rytmen, fra en nesten flekkfri sol ved minimum til en sol full av aktive områder ved maksimum.

For å se den langsiktige trenden bruker forskerne et glattet månedsgjennomsnitt av solflekktallet, beregnet over 13 måneder. Det jevner ut de store svingningene fra måned til måned, men gjør også at toppen først kan fastslås et halvt år eller mer i ettertid.

Syklus 25: sterkere enn ventet

Da et internasjonalt ekspertpanel la frem sin prognose i 2019, ventet de en ganske beskjeden syklus, med et maksimum i det glattede solflekktallet på 105–125. Slik gikk det ikke. Ifølge NOAAs data var minimumet i desember 2019 med et glattet tall på bare 1,8. Deretter steg aktiviteten raskere enn ventet:

• Det glattede solflekktallet nådde en topp på 160,9 i oktober 2024. Det belgiske solflekksenteret SILSO bekreftet i 2025 at oktober 2024 var maksimum.
• Månedstallet var 216,0 i august 2024, det høyeste siden september 2001.
• Syklus 25 endte dermed godt over forrige syklus (116,4), men under syklus 23 (180,3).

NASA og NOAA meldte 15. oktober 2024 at sola hadde nådd sin maksimumsperiode. De understreket samtidig at selve toppmåneden først ville kunne fastslås måneder eller år senere. Det var også i 2024 at Europa fikk den kraftigste geomagnetiske stormen på over 20 år, i mai, og en ny kraftig storm i oktober. Les om dem i artikkelen om geomagnetiske stormer.

Hvor er vi nå, høsten 2026?

Tallene går tydelig nedover. Det siste glattede solflekktallet som foreligger, for mars 2026, er 94,4, og de foreløpige månedstallene har ligget på mellom omtrent 60 og 100 gjennom 2026, med 60,3 i september. Det belgiske senteret SIDC skrev etter å ha bekreftet maksimum at sola ville holde seg svært aktiv langt inn i 2026.

Den nedadgående fasen tar gjerne flere år. Når neste minimum kommer, er usikkert; et vanlig anslag er rundt slutten av 2020-tallet (ikke verifisert).

Stormer i den nedadgående fasen

Det er en vanlig misforståelse at nordlyset forsvinner når solmaksimum er over. Historien viser noe annet. Ifølge det belgiske romværsenteret STCE kom de berømte Halloween-stormene i 2003 omtrent to år etter maksimum i syklus 23, og de kraftige stormene i september 2017 omtrent tre og et halvt år etter maksimum i syklus 24. Også i syklus 25 kom en kraftig storm etter toppen: 12. november 2025 nådde forstyrrelsen nivå G4 (kraftig) på NOAAs skala.

Stormene blir sjeldnere etter hvert som syklusen går mot minimum, men det tar år, ikke måneder. STCE peker på at det de neste to–tre årene fortsatt kan komme korte perioder med svært høy aktivitet. Vinterne 2026–2027 og 2027–2028 kan altså fortsatt by på kraftige utbrudd, selv om de neppe blir like hyppige som i 2024.

Koronahull og 27-dagersrytmen

I den nedadgående fasen blir en annen kilde til nordlys viktigere: koronahull. Det er områder på sola med åpent magnetfelt, der rask solvind strømmer ut (se solvind, Bz og hastighet). NOAA skriver at koronahull er vanligere og mer langvarige i årene rundt solminimum, og at de mest stabile kan vare gjennom flere solrotasjoner.

Sola roterer, sett fra jorda, omtrent én gang på 27 dager. Et stabilt koronahull vender derfor mot oss igjen nesten en måned senere. Slik oppstår et gjentakende mønster: Var det fint nordlys for 27 dager siden på grunn av rask solvind, er det en god sjanse for et nytt vindu rundt samme tid. Strømmer fra koronahull gir vanligvis små til moderate stormer (G1–G2), men de kan vare i dager og gi flere fine kvelder på rad. NOAA lager hver mandag en 27-dagersprognose for geomagnetisk aktivitet som bygger på blant annet dette mønsteret. Den er en grov pekepinn, ikke et presist varsel. Se også slik leser du nordlysvarselet.

Hva syklusen betyr for nordlysjakten din

• I Nord-Norge betyr syklusen mindre enn mange tror. Du ligger under nordlysovalen, der det er godt synlig nordlys mer enn halvparten av nettene, også når sola er rolig. Vær og mørke er det som avgjør.
• I Sør-Norge betyr syklusen mer. Du er avhengig av at ovalen presses sørover, og det krever sterkere aktivitet, som blir sjeldnere mot minimum. Se nordlys i Sør-Norge.
• Kraftige stormer kommer fortsatt i flere år etter maksimum. Følg med på varsler om koronamasseutkast og på Kp-indeksen.
• Planlegging: Hvilke måneder som gir best sjanser, og hvorfor, går vi gjennom i artikkelen om beste tid på året.

Kort oppsummert

• Solsyklusen varer omtrent 11 år. Syklus 25 nådde maksimum i oktober 2024 med et glattet solflekktall på 160,9.
• Vi er nå i den nedadgående fasen, men kraftige stormer kan komme i flere år til, slik det skjedde i 2003, 2017 og i november 2025.
• Koronahull gir et 27-dagersmønster som er nyttig å kjenne til.
• I nord er det klarvær og mørke som teller mest. Sjekk varselet for der du er.