Nordlys i samisk tradisjon og folketro – og mytene som ikke stemmer

Lenge før noen visste at nordlyset skyldes partikler fra sola, hadde folk i nord egne forklaringer på det. I samisk tradisjon har nordlyset først og fremst vært noe man viser respekt, og mange steder har det vært knyttet til de døde. I resten av Norden finnes det både skremmende og lekne forestillinger – og en del «myter» som går igjen på nettet i dag, er mye nyere enn de gir seg ut for. Her er hva som faktisk er dokumentert, og hvor det kommer fra.

Guovssahasat – det samiske ordet

På nordsamisk heter nordlyset guovssahas, i flertall guovssahasat. Det er vanlig å se ordet brukt i samiske tekster der man på norsk ville skrevet aurora borealis. De andre samiske språkene har sine egne former; her bruker vi den nordsamiske, som er den kildene våre bruker.

Du vil ofte lese at guovssahasat betyr «lyset som høres». Den forklaringen bør du ta med en klype salt. Kautokeino natursenter (Guovdageainnu Meahcceguovddáš) skriver at noen forklarer ordet slik, mens andre mener det ikke stemmer. Fagtekstene på Samiske veivisere er tydeligere: Det finnes ikke språkhistorisk belegg for den betydningen, selv om den er blitt veldig populær i filmer og reiseguider. Det er et godt eksempel på hvordan en fin historie kan få sitt eget liv.

At folk har ment å høre nordlyset, er derimot godt kjent – både blant samer og andre i nord. Lenge avviste fysikere dette, fordi nordlyset ligger rundt 100 kilometer oppe og lyd derfra ikke kan nå bakken. Senere har forskere ved Aalto-universitetet i Finland registrert knitrende lyder i forbindelse med geomagnetisk aktivitet, men lydkilden ser ut til å ligge bare rundt 70 meter over bakken, i et lag med temperaturinversjon. Lyden kommer altså ikke fra selve nordlyset, men kan ha samme «utløser».

Respekt, ikke underholdning

Felles for mye av det som er skrevet ned fra samiske områder, er at nordlyset ikke var noe man lekte med. Samiske veivisere beskriver at forestillingen om at nordlyset representerer avdøde sjeler, finnes hos flere samiske grupper. Hos østsamene skal tradisjonen ha vært at det var sjelene til mennesker som hadde dødd en voldsom død – noe som forklarte hvorfor lyset var så urolig og intenst.

Derfor skulle man ikke terge nordlyset. Det fortelles historier om særlig unge, kjepphøye menn som fortsatte å provosere lyset selv etter advarsler, og som til slutt ble «tatt» av det. I enkelte barnefortellinger er slutten mildere: Nordlyset tar den uskikkelige gutten med seg, men han kan reddes med list og kløkt. Forskning.no gjengir også en gammel legende fra Finnmark om et barn som gjorde narr av nordlyset og ble slått ned.

Konkret betydde dette at man skulle være forsiktig med å vifte, rope eller plystre mot lyset. Du vil møte varianter av dette i dag også – for eksempel hos guider eller vertskap i Finnmark og Troms. Det er ikke en «turistmyte», men heller ikke én fast regel for alle samer. Tradisjonene har variert mellom områder, familier og over tid, og mange samer i dag forholder seg til dem på ulike måter.

Regla som ertet nordlyset

Det finnes samtidig en mer leken side. Den danske nordlysforskeren Sophus Tromholt tilbrakte vinteren 1882–83 i Kautokeino (Guovdageaidnu) under det første internasjonale polaråret. I boka Under Nordlysets Straaler (1885) skrev han ned et barnerim som ble brukt til å erte nordlyset, slik at det skulle bli kraftigere:

Guovssahas, viehká, viehká / lippaha, lippaha …

Rimet beskriver nordlyset som noe som løper og flakser, med «hammerhode», «bor-føtter» og en grønn koftekant, og med et fettstykke i munnen og en kakebit i hånden. Samiske veivisere forklarer at verbet lippaha nesten bare brukes om nordlysets raske bevegelser, og at kakebiten trolig viser til brød stekt på bålet. Rimet finnes i flere varianter over hele det samiske området.

Poenget i fortellingene er balansen: Barna kunne erte nordlyset litt for å få det til å danse, men de måtte vite når de skulle slutte. Nordlyssymboler finnes også på enkelte samiske runebommer (trommer), ifølge Kautokeino natursenter.

Nordisk folketro utenfor Sápmi

Også i resten av Norge og Norden finnes det mange forestillinger, samlet blant annet av fysikerne Asgeir Brekke og Alv Egeland og gjengitt av forskning.no:

• På Vestlandet trodde enkelte at eldre, ugifte kvinner dro til nordlyset når de døde, og at de danset der og viftet med hvite votter.
• I Troms skulle den som lo av nordlyset kunne bli lam, og i Østerdalen fryktet man at strålene kunne kappe hodet av folk.
• På Færøyene måtte barna ha lue på når det var nordlys, ellers kunne håret bli svidd.

Et gammelt norsk folkenavn er «verlys» eller «vêrljos», som Store norske leksikon oppgir som alternative navn på nordlys. Navnet knytter lyset til været, og mange har nok brukt det som værtegn.

Hva sier norrøne kilder?

Ordet nordlys (norrønt norðrljós) er først kjent fra Kongespeilet (Konungs skuggsjá), et norsk lærestykke fra midten av 1200-tallet – altså etter vikingtiden. Der spør sønnen faren om lyset grønlendingene kaller nordlys. Faren innrømmer at han ikke vet sikkert hva det er, men gjengir tre teorier han har hørt: at ild omgir havet ved jordens ytterkant, at sollys slipper opp fra under horisonten, eller at isbreene og frosten på Grønland selv stråler ut lys. Faren heller selv mot den siste. Det interessante er at alle tre forklaringene er naturlige, ikke guddommelige.

«Valkyrienes rustning» – en nyere myte

Kanskje den mest siterte «vikingmyten» om nordlyset er at det skulle være gjenskinn fra valkyrienes rustninger eller skjold. Den finnes på utallige nettsider, men ikke i noen klar norrøn tekst. Viking Answer Lady, som går gjennom kildene, sporer påstanden til Bulfinch's Mythology fra 1800-tallet og finner ikke støtte for den i den norrøne litteraturen. Forskning.no oppsummerer at forskere er uenige: Brekke og Egeland har pekt på mulige spor av nordlys i norrøne dikt, mens forskere på norrøn mytologi mener det ikke er grunnlag for valkyrie-tolkningen.

Det samme gjelder påstanden om at Bifrost-broen skulle være nordlyset. I Snorres Edda beskrives Bifrost tydelig som regnbuen. Og ideen om at guden Ull sto bak nordlyset, ser ut til å bygge på at navnet hans kan knyttes til ord for glans – ikke på noen kilde.

Slik viser du respekt som besøkende

• Vær lydhør hvis en samisk vert eller guide forteller at man ikke plystrer eller roper til nordlyset. Det koster ingenting å følge skikken.
• Skill mellom dokumentert tradisjon og markedsføring. «Ekte samisk nordlyslegende» på en souvenir er ikke nødvendigvis noe noen har fortalt.
• Husk at samisk kultur er levende og mangfoldig – ikke en historisk kuriositet.

Vil du vite hva som skjer fysisk når himmelen flammer, kan du lese hva nordlys egentlig er og hvorfor det har ulike farger. Skal du til Kautokeino, Karasjok eller Alta, se guiden til nordlys i Finnmark, og husk gode klær og sikkerhet før du går ut i kulda.

Kort oppsummert

Guovssahasat er det nordsamiske ordet for nordlys, men «lyset som høres» er en populær forklaring uten språklig belegg. Samisk tradisjon handler mest om respekt: Man skulle ikke terge nordlyset, og mange har knyttet det til de døde. Kongespeilet fra 1200-tallet er den eldste norske kilden, og der forklares lyset med naturen. Historien om valkyrienes rustning er en mye nyere myte.