Nordlysjakt om vinteren: klær, kulde og sikkerhet

En god nordlyskveld i Nord-Norge kan bety tre timer i ro på en snødekt slette med minus femten grader og litt vind. Det er ikke farlig hvis du er forberedt, men kulde, mørke og glatte veier er det som oftest går galt – ikke nordlyset. Denne guiden handler om det praktiske: klær som holder deg varm når du står stille, tegnene på forfrysning og nedkjøling, hvor du stopper bilen, og hva du gjør hvis noe skjer.

Kle deg for å stå stille

Den vanligste feilen er å kle seg som for en gåtur. Når du går, lager kroppen mye varme. Når du venter på at nordlyset skal tenne, lager du nesten ingenting, og kulden kryper innover etter en halvtime. Kle deg derfor varmere enn du tror du trenger, og ta med et ekstra lag i sekken eller bilen.

Lag-på-lag er det klassiske norske prinsippet:

• Innerst: ull. Ull holder på varmen selv om den blir litt fuktig. Unngå bomull innerst; den blir våt og kald.
• Mellomlag: noe som isolerer godt, for eksempel en tykk ullgenser, fleece eller en tynn dunjakke.
• Ytterst: vind- og vanntett jakke og bukse, eller en tykk dun- eller syntetparkas til å trekke over alt når du står i ro.

Vind gjør stor forskjell. Værvarslene viser ofte en «følt temperatur» ved siden av den målte, og ved kysten kan den være mange grader lavere enn termometeret. Ta det med i vurderingen, og søk ly bak bilen, et hus eller en skrent når du venter.

Hender, føtter og ansikt

Ifølge NHI er hender, føtter, nese og ører mest utsatt for forfrysning, og barn får frostskader lettere enn voksne. Noen enkle grep:

• Votter er varmere enn fingerhansker. Bruk gjerne tynne hansker under, så du kan betjene kamera eller mobil uten å bli barhendt.
• Ha med ekstra votter og sokker. Fuktige sokker etter en dag ute er en vanlig årsak til kalde føtter.
• Vintersko eller støvler med god såle og romslig passform. Stramme sko hemmer blodsirkulasjonen.
• Lue som dekker ørene, og hals eller buff. Vær obs på at et skjerf foran munnen blir fuktig av pusten og kan bidra til frostskader.
• Varm drikke på termos hjelper både på humøret og temperaturen.

Slik kjenner du igjen forfrysning: Huden blir hard, blek og kald, og ved dypere skader hvit eller voksgul og følelsesløs. Sjekk hverandres ansikter, særlig nese, kinn og ører. Kom deg i ly, varm området med egen kroppsvarme (hender i armhulene, en varm hånd mot kinnet), og ikke gni med snø. Bruk heller ikke peis eller ovn direkte på følelsesløs hud, da kan du få brannskader. Får du ikke tilbake følelse og farge, søk medisinsk hjelp.

Nedkjøling – når hele kroppen blir for kald

Helsenorge beskriver nedkjøling i grader: mild (personen er våken og skjelver), moderat (redusert bevissthet, slutter å skjelve) og alvorlig (bevisstløs). At noen slutter å skjelve uten å ha blitt varme, er altså et faresignal, ikke et tegn på bedring.

Førstehjelpen er å fjerne vått tøy, pakke personen inn slik at det blir vind- og damptett, tilføre varme (for eksempel flasker med varmt vann, ikke direkte mot huden), få personen innendørs hvis mulig – og ringe 113 for veiledning.

Bil, vei og parkering

Det største praktiske problemet i nordlyssesongen er ikke kulden, men trafikken. Folk bråstopper, parkerer i veikanten og går ut i kjørebanen med stativ i mørket. Gjør det motsatte:

• Stopp bare på rasteplasser, parkeringsplasser eller brede lommer godt utenfor kjørebanen. Aldri i en sving, på en bakketopp eller i et kryss.
• Ta på refleksvest når du går ut av bilen. Statens vegvesen oppgir at en bilfører i 50 km/t med nærlys bare har rundt 2 sekunder på seg til å oppdage en fotgjenger uten refleks, mot 10 sekunder med refleks.
• Slå av fjernlyset og ikke lys rett mot andre som fotograferer, men ha nødblink på hvis bilen står slik at den kan være i veien.
• Respekter private eiendommer, gårdsplasser og brøytelommer. En brøytebil må kunne snu.

Vinterkjøring: Sjekk veimeldingene på vegvesen.no/trafikk eller i appen Vegvesen trafikk, eller ring 175 (Veitrafikksentralen, døgnåpen). Fjelloverganger i Troms og Finnmark kan bli stengt eller ha kolonnekjøring i dårlig vær. Da kjører en brøytebil eller ledebil foran og bak, og Vegvesenet ber deg ha fulladet batteri eller full tank, lykt, slepetau og snøspade, mat, varm drikke og varme klær. Stopper kolonnen, skal du ikke gå bort fra bilen. Ha alltid ekstra klær i bilen om vinteren, også på korte turer.

Lys og mørke

En hodelykt er obligatorisk, men bruk den med omtanke. Mange nordlysfolk bruker rødt lys fordi det oppleves som mindre forstyrrende for nattsynet enn sterkt hvitt lys (dette er utbredt praksis, ikke noe vi har sjekket mot en fagkilde). Øynene trenger uansett mange minutter i mørket for å se svakt nordlys godt, så unngå å se på mobilskjermen på full lysstyrke hele tiden. Les mer om hvorfor øyet og kameraet ser forskjellig i artikkelen om nordlysets farger.

Kulde tapper batterier raskt. Ha mobil og reservebatteri i en innerlomme nær kroppen, og ta med lader i bilen. Mobilen er også nødtelefonen din.

Terreng, snøskred og is

Du trenger sjelden å gå langt for å se nordlys, og de tryggeste stedene er ofte flate åpne områder nær vei. Skal du likevel ut i fjellet:

• Sjekk snøskredvarselet på varsom.no. NVE varsler faregrad fra 1 (liten) til 5 (meget stor) for regioner som Tromsø, Lyngen, Lofoten og Vesterålen og Vest-Finnmark.
• Hold deg unna bratte fjellsider og terrengfeller hvis du ikke har kompetanse og utstyr.
• Vær svært forsiktig med islagte vann, elver og sjø. Isen kan være usikker, og i mørket ser du ikke råker eller overvann.
• Følg fjellvettreglene: Planlegg turen og meld fra hvor du går, ta hensyn til vær- og skredvarsel, og vend i tide. Det er ingen skam å snu.

Skal du til Svalbard, gjelder egne regler på grunn av isbjørnfaren. Se nordlys på Svalbard og Sysselmesteren på Svalbards egne sider før du går utenfor Longyearbyen.

Nødnumre i Norge

Ifølge Nkom kan 112 nås selv om du mangler SIM-kort eller dekning fra din egen operatør, så lenge minst én operatør har dekning der du er. Når du ringer et nødnummer, får nødetaten i de fleste tilfeller posisjonen din automatisk.

Sjekkliste før du drar

• Klær i tre lag, ekstra votter og sokker, lue og buff
• Termos med varm drikke og litt mat
• Hodelykt, ladet mobil og reservebatteri
• Refleksvest
• Sjekket vær, skydekke og veimeldinger – og sagt fra til noen hvor du drar
• Og selvsagt: sjekk varselet for der du er før du kjører

Kort oppsummert

Kle deg for å stå stille, ikke for å gå: ull innerst, isolasjon i midten og vindtett ytterst, med ekstra votter og sokker. Kjenn tegnene på forfrysning og nedkjøling. Parker bare der det er trygt, bruk refleks, og sjekk veimeldingene. Hold deg unna skredterreng og usikker is, og husk 112 og 113. Vil du vite når det er verdt å dra ut, start med skydekket og Kp-indeksen.